fredag 23. april 2010

Fredag kveld... langt uti april...

Med et halvtømt vinglass.... noe av det sjeldne for å si det slik.... kom det over meg at jeg måtte blogge litt. Kristin, en god venn påminte meg om bloggingen min tidligere i kveld så da tar jeg tastaturet fatt!
De siste to ukene har tiden gått med til mye jobbing. Jeg har vært på skolen hver dag og stort sett har alle dagene vart fra morgen til midt på dagen for så å reise hjem og sette seg i smykkekroken.
Produksjonen går for fullt om dagen og jeg føler meg veldig heldig som har fått smykkene mine inn i 3 butikker. På mandag skal de inn i den 4. butikken. Det er nærmest et mirakel. 

Jeg undrer meg stadig over det. Jeg har aldri vært opptatt av å smykke meg selv. Jeg har et par standard-perleøredobber som jeg fester i ørene hver morgen. Utover det så bruker jeg ikke noe mer bortsett fra når jeg skal "pønte" meg litt...... og det skjer jo bare sjeldnere og sjeldnere.
Merkelig... å tenke på at jeg holder på med nettopp akkurat dette.
Det begynte som en hobby i 2005. Da skadet jeg skulderen min og var sykmeldt i ett år pga en knusning i skulderen. Tiden ble lang og jeg måtte finne på noe å pusle med. Mang en time gikk med foran datamaskinen og etterhvert kom jeg borti utenlandske nettsider som hadde mangt å mye å by på hva gjelder perler.
Det startet med en handlemani.... det var spennende å få pakker i posten.... Nesten som julaften flere ganger i uken. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle bruke perlene til.... men jeg gledet meg over farger og fasonger og ikke minst å kjenne på de... de var så gode å ta på!
Etterhvert som tiden gikk startet jeg å sette de sammen. Det ble det ene smykket etter det andre. Jeg måtte gi bort litt for hva skulle vel jeg med alt dette?

Vel, det ene tok det andre og i noen perioder lå det bare i brakk. Så etter en sykmeldingsperiode i 2008 ble det mer alvor av det. Jeg leverte smykker på to steder. Solgte litt nå og da og i fjor var jeg med på et par julemesser også.
Nå tenker jeg at kanskje en dag..... ja, kanskje kan dette bli deler av levebrødet.
Vi får se hva fremtiden vil med meg og smykkene mine. Uansett, er det en hyggelig liten historie å tenke på.

Jeg skåler ut glasset og avslutter dagen.
Takk for nok en vakker dag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar